Vi her i Musikk På Nett ønsker hjertelig velkommen til Espen Kraft! Tusen takk for at du ville dele din musikkverden med oss og leserne, dette gleder vi oss til.
Først og fremst må vi få lov til å presentere deg. Du har en stor, stor kjærlighet til 80-talls synth-pop, og vi kunne ikke vært mer enig i at det nesten gjør litt vondt å minnes dette fantastiske tiåret som ga oss alt fra glam metal til italo disco. Men for deg er det altså synth-pop som gjelder, og det er her vi skal holde oss i dag.
Du har din egen YouTube kanal, Espen Kraft, med snart 60.000 abonnenter. Her legger du ut egen musikk samt ulike videoer som tar for seg alt fra anbefalte album til teknisk gjennomgang av synthesizere og annet studio utstyr fra 80-tallet.
Når startet du denne kanalen, og hva var det som tente gnisten?
«Fram til 2016 hadde jeg jobbet i mange år med utallige artister og musikk i ulike sammenhenger. Jeg følte da at det var på tide å slutte å lage musikk for andre, musikk jeg egentlig ikke brant for. Jeg ville lage noe eget, noe som bare var for meg. Jeg startet kanalen for å få noe av denne musikken ut, ikke med tanke på noe særlig annet enn en dokumentasjon for meg selv. Det skjedde ikke så mye i starten, men når jeg i tillegg begynte å lage videoer hvor jeg fortalte om ulike synther etc. i mitt studio og samtidig brukte disse til å spille min egen musikk, da gikk det bra!»
Vi deler din kjærlighet til 80-talls synth pop og får rett og slett aldri nok. Det er alltid interessant å høre folks meninger om hvorfor nettopp denne sjangeren fortsetter å trollbinde selv etter 40 år. Fortell oss hva som er så fascinerende med synth-pop?
«Tja… Mange vil være uenige og si at 80-talls popmusikk generelt er fælt, men for meg er det magi, en reise i tid og sted og hvor tankene flyr til en, for meg i hvert fall, sorgløs tid. Enkelte minner fra denne tiden er så sterke at de gjør vondt, på en nostalgisk og fin måte. Happy-sad, som The Cure. Synth-pop var sjangeren jeg alltid var fascinert av. Det begynte nok med at min mor kjøpte et Yamaha hjemme/stue-orgel da jeg var rundt 11. Ingen kunne egentlig spille, men jeg tok det fatt og da var det gjort. Siden jeg vokste opp som tenåring på 80-tallet er det naturlig at dette ti-året står for meg som det største innen popmusikk, noe jeg stadig forfekter.»
Interessen for å lage egen musikk har tydelig boblet i blodet siden barndommen. Hvor lenge har du laget egen synth musikk, og hva er dine inspirasjonskilder?
«Jeg begynte med å lage egne låter på dette stue-orgelet og det førte etterhvert til at jeg ville ha en egen synthesizer. Etterhvert ble dette en altoppslukende hobby som til slutt utviklet seg til mitt levebrød. Man kan bare ta en titt på hit-listene fra hvilken som helst liste på 80-tallet og mine inspirasjonskilder er der, med grupper som Tears For fears, Thompson Twins, Depeche Mode, Pet Shop Boys, Erasure, A-Ha og Alphaville. Dette er grupper som har betydd mye for meg i oppveksten. Også Howard Jones betydde mye.»
Siden vi er en platesjappe, må vi jo nesten prate litt om vår store elsk, nettopp vinyl. I dagens verden streames det musikk til den store gullmedaljen, men stadig flere får øynene opp for vinyl og på den måten det deilig fysiske aspektet ved musikk. Ungdom blir introdusert for første gang, og gamle rever som oss børster støv av samlinga på loftet eller går til innkjøp av plater vi en gang hadde. Hva er ditt forhold til platesjapper? De var jo et sosialt samlingssted?
«Jeg elsket å dra til platesjapper og høre litt på det nyeste albumet jeg vurderte å kjøpe. Det var eneste måten vi hadde til å høre i forkant den gangen, bortsett fra på radio og TV. Men jeg ville ikke høre FOR mye da. Det største var å komme hjem og sette seg ned med skiva og utforske coveret og sangene. Noe av magien med å bla i stativene etc. får jeg også nå på loppis og andre sjapper jeg kommer over som selger over disk som før. Det er moro! Det er også gøy å snakke med andre på samme sted om musikk og plater, men å lytte hjemme sammen med andre liker jeg ikke. Jeg vil helst bare være alene og nyte plata.»
Når og hvordan oppstod din interesse for vinyl?
«Jeg husker godt at mine foreldre spilte plater i min barndom. De spilte for eksempel Abba, Elvis og The Beatles, men også norske artister som Stein-Ove Berg og Øystein Sunde. Min mor hadde masse singler fra hennes tenår som jeg husker godt. Også mine besteforeldre hadde platespiller med store «stenkaker». Jeg fikk inn vinyl med morsmelken kan man godt si. Senere begynte jeg så smått å kjøpe litt selv også. Brukte lommepenger på et album i ny og ne. Da var jeg kanskje 12 år og gikk de siste årene på barneskolen. Jeg elsket å sitte med coveret og lese bakpå, også på innercoveret om det var tekst der. Leste om hvor plata var spilt inn, hvem som spilte, produsentenes navn osv. Det var en skikkelig oppdagelsesferd. Også tekstene betydde mye, når de var skrevet ned. Dette har de totalt misset på Spotify og de andre strømmetjenestene, hele prinsippet med coveret liksom. Hva er moro nå? Ingenting.»
Husker du den første plata du kjøpte med egne penger?
«Om jeg ikke tar helt feil så var det første albumet jeg kjøpte Magnus Uggla med «Den ljusnande framtid är vår». Jeg var veldig opptatt av svensk musikk på den tiden, også andre svenske punk/pop artister som Noice, Ebba Grön etc. Jeg er oppvokst nær svenskegrensa så vi fikk in svensk TV i min barndom. Plata kjøpte jeg i Halden på «Gubes Disco». Samme sted jeg også kjøpte min første synthesizer noe senere.»
En enslig plate har jo en tendens til å bli til flere plater, og etter hvert har man en pen liten samling som rett og slett sier noe om hvem man er. Det er jo en identitet. Fortell oss litt om din samling? Har du noen plater på ønskelista?
«Jeg gav bort mesteparten av samlingen til min onkel en gang på 90-tallet da alt skulle være på CD. Heldigvis har jeg fått tilbake mye av dette senere. Jeg har ikke noen mega-samling nå, da jeg for tiden kun fokuserer på 80-talls synth-pop som er det jeg elsker og alltid har elsket mest. Jeg har ikke noe spesielt på ønskelista egentlig, jeg bare følger med og drar litt rundt på loppis etc, eller før Corona da, og handler når jeg ser det er noe i min sjanger som går for en ok penge. Jeg handler ikke sjeldne, dyre ting, dette er nå kun en side-hobby som ikke får gå i veien for min egen musikk produksjon. Når det er sagt så har jeg en stor elsk for de gamle maxi-singlene, eller 12 tommere som de også blir kalt.»
Hvis du kunne plukket ut tre favorittlåter fra 80-tallet, hvilke låter ville det være og hvorfor?
«Jeg velger disse tre, ikke fordi de er de beste, men de er BLANT mine favorittlåter fra 80-tallet:
A-Ha med «Hunting high and low». For meg er dette perfekt synth-pop med magisk vokal og instrumentering. Pet Shop Boys med «West End Girls». Her samles hele det dekadente 80-tallet i en låt. Til slutt Howard Jones med «Things can only get better». Etter min mening enormt bra synth-pop fra en av de beste.»
A-Ha er en personlig favoritt, og det kribler litt i hjerterota etter å sette på en slik norsk klassiker. Før vi takker så mye for denne hyggelige samtalen, vil vi gjerne høre ditt tips til ferske platesamlere av 80-talls synth-pop. Hvilke tre album anbefaler du dem å skaffe seg på vinyl?
«Jeg anbefaler først og fremst Alphaville med albumet «Forever Young». Dette er en reise i melodisk og strålende synth-pop. Videre vil jeg anbefale Yazoo med albumet «Upstairs at Eric’s». Dette er minimalistisk kald synth-pop med soulfylt vokal. Et enestående album, rett og slett. Og sist, men ikke minst; The Human League med albumet «Dare». Dette er klassisk tidlig 80-talls britisk synth-pop som du må få med deg.»
Espen har delt en ny video på kanalen sin der han lister opp 10 synth-pop album du må eie, så sjekk ut hva han har å si her:
Tusen hjertelig takk for at du ville dele vinyl-minner og musikk-gleder med oss her i Musikk På Nett, Espen Kraft! Vi ønsker deg lykke til videre med YouTube kanalen din og produksjonen av deilig 80-talls synth-pop.
Vi har helt til slutt plukket ut tre av våre personlige favoritter blant Espens egne låter:
PS: Har DU også lyst til å bli portrettert i vår blogg?
Send oss en mail på musikkpaanett@gmail.com og fortell litt om deg selv, musikksjangeren du aldri får nok av, samt platesamlingen din!