Godt nytt musikk-år!
Du har kanskje fått det med deg allerede, men den glade nyheten er altså at CD’en er på full fart tilbake i musikkhylla, til glede for både store og små. Det var vel egentlig bare et spørsmål om når, siden vinylen allerede har vært på oppsving i noen år nå. Vi har selv opplevd en markant økning på CD-fronten de siste månedene, og har børstet støv av utallige pappesker for å gå igjennom det vi har på lager slik at vi kan legge det ut.
Utover på 2000-tallet, da musikk ble til datafiler og MP3-spillere lå under tusenvis av juletrær, ble den stakkars CD’en overflødig. Det var liksom ikke noe vits lenger i å ta opp så mye plass hjemme når man kunne ha alt lastet ned på en liten duppedings. CD’en var ut. Den ble kastet eller gitt bort til veldedighet, den ble brukt til sminkespeil i bilen, dinglende fugleskremsler på epletrær (for så vidt veldig effektivt), og den ble raskt historie da vi stupte inn i den nye digitale tiden med stor appetitt. Ikke lenge etter ble også MP3-spilleren ut (hvorfor skulle man ha en duppedings til begrenset mengde musikk når man kunne abonnere på alt av musikk, tilgjengelig på mobilen?), og strømmetjenestene var dermed kommet for å bli.
Dette bildet er tatt i CD-avdelinga i den gamle platebutikken til Victor i Brandbu – Kat & Vic’s Platebar, senere omdøpt til Lyd- og Musikkskattekammeret – en gang i 2009, i forbindelse med nedleggelse av butikken. På dette tidspunktet hadde Victor 20.000 – 25.000 titler på CD. Bildet nedenfor er lånt fra interwebben (Shutterstock).
Men… og det er nok her noe av årsaken til CD’ens comeback ligger – Spotify eller andre strømmetjenester kommer ofte til kort når det gjelder eldre og/eller obskure utgivelser, da mange utgivelser faktisk kun er på CD. Mange utgivelser på vinyl ble digitalisert over på CD, kanskje også remastered, men det stopper ofte der hvis man ikke er så mainstream i musikksmaken. Så når nostalgien smyger seg på i voksen alder minnes du kanskje –
Den diverse-artister-eventyr-CD’en fra 1993 som du elsket å høre på da du var liten, den du fikk av tante og som tilslutt var full av riper og knakk i to på en tur til Dyreparken i Kristiansand, den kunne jo vært hyggelig om barna dine fikk høre nå – eller den promo-CD’en med tre spor til et ukjent norsk indie-pop band fra Våler som en venninne var med i, som bare ga ut nettopp den promoen, i 2001. Eller hva med den CD’en som black metal bandet til fetteren din ga ut på egen label i 1998, med et opplag på 150…
Du finner dem ikke digitalt, og kanskje har du lett litt på loppemarkeder allerede, vel vitende om at det sannsynligvis er håpløst… men så plutselig finner du altså disse CD’ene til salgs, for eksempel hos oss.
CD’en så dagens lys tidlig på 80-tallet og tok etter hvert over for vinyl, i alle fall i det kommersielle markedet. Ivrige vinyl-samlere vil alltid sverge til det sorte gull, mens yngre generasjoner så «sin» musikk utgitt på CD. CD’ene tålte mer fest og moro enn vinylen til far, og både IKEA, Skeidar og A-møbler hadde tøffe og praktiske CD-hyller og CD-stativer i sine sortiment som appellerte til de unge voksne. Det ble faktisk en helt egen greie, disse CD-stativene. De var et fullverdig møbel som var helt innafor å ønske seg til bursdagen sin, sammen med CD’er selvfølgelig, og de pyntet opp stua og tenåringsrommet i alle mulige former og farger. Standhaftig og trofaste stod de der i hjørnet eller hang på veggen, eller til og med var en hel vegg i seg selv, og de tok vare på den høyst kjære CD’samlinga.
Nå skriver vi 2025, og verden er ikke slik den engang var. Vi har minimalistiske hjem og alt vi trenger på mobilen.
Så hvorfor velge CD’en på ny?
Fordi lydkvaliteten (fortsatt) er ganske rå.
320 kbps (kilobits pr. sekund) er en høy hastighet for MP3-filer, og også høyeste hastighet for Spotify Premium brukere. CD’en derimot, har 1411,2 kbps, den har høyere oppløsning og mindre komprimering, som gir en mer detaljrik og klar lyd. Opplevelsen av lyd vil imidlertid alltid være noe man kan diskutere, da det feks. finnes strømmetjenester med bedre lydkvalitet enn CD (feks. Tidal), high-resolution audio filer osv., samt at noen alltid vil foretrekke den analoge lyden (ofte med litt peiskos på kjøpet) fra vinyl. Uansett preferanser, så holder CD’en fortsatt tritt den dag i dag.
Fordi prisen er veldig hyggelig.
Prisen på vinyl har økt i takt med interessen i den ganske befolkning, og det knives ofte om godbitene i heftige budrunder. Prisen på CD’er derimot, er veldig hyggelig og overkommelig. Du får et fullt album, ofte med attraktivt bonusmateriale inkludert, til brøkdelen av hva det koster på vinyl. På vinyl får du sjelden bonusmateriale, med mindre du blar opp for en dyrere spesialutgave (om det finnes).
Fordi den tåler litt mer en vinyl.
Ikke smelter den hvis det blir en rekordsommer, det skal litt til før den bøyer seg (den knekker nok heller, med mindre du virkelig går inn for det med lighter eller fyrstikker), ikke har den riller som fanger støv og alle mulige små partikler (som igjen kunne påvirket avspillingen), den tåler en del overflateriper før laseren ikke lenger klarer å lese av lydsporet, og den er lett å rengjøre.
Fordi du kan få tak i det obskure eller sjeldne.
Som nevnt tidligere, er det mulig å få tak i obskure band og artister på CD, noe Spotify og andre strømmetjenester ikke alltid kan tilby. Mye fra sent 90-tallet og tidlig 2000-taller er kun utgitt på CD. Du kan også få tak i det sjeldne; privatutgivelser, utgivelser fra små labels, eller limited edition-utgivelser/collector’s edition-utgivelser/anniversary edition-utgivelser som ofte har bonustracks som feks. tidligere uutgitte låter, live-varianter av låter og/eller demo-varianter av låter, for å nevne noe.
Fordi du får originalartisten eller bandet (usensurert).
Skribenten har flere ganger opplevd å finne låta med stor L på en strømmetjeneste, men fremført av en coverartist, i en likbleik versjon av originalen. For en nedtur! Denne enorme skuffelsen spares du for ved å kjøpe CD’en. (Med mindre du bevisst kjøper en coverartist – da er det jo lystbetont). Du slipper også sensur, og får originalen med både hud og hår og sprukne negler og tannstein.
Fordi musikken blir din til odel og eie.
Du betaler en engangssum og kan høre på det albumet når som helst. Du er ikke avhengig av en tredjepart, det er ikke noe passord du må huske, og ingen konto som kan bli hacket. Hva om feks. et band eller en artist trekker musikken sin fra en strømmetjeneste i protest? Null problem, du har fortsatt CD’en. Hva om rettigheter/avtaler/lisenser/fornuft & følelser skulle gå ut på dato? Null problem, CD’en er fortsatt din.
Fordi fysisk format er kult (og minner deg på at du fortsatt er menneske).
Det ligger i vår natur å ta og føle på ting, og utforske med alle sansene våre. I den digitale tiden vi lever i, mister vi mye av dette ved å være på skjerm i en eller annen form hele tiden. CD’en er en tredimensjonal sanseopplevelse, noe konkret å ta vare på og kalle ditt. Du må fysisk sette den inn i spiller’n og trykke play, du kan bla i bookleten, se på bilder og lese sangtekster. Kanskje er den til og med signert? CD’en er også minner. Den er noe du kan tørke støv av og se eldes i takt med deg selv, samtidig som den tar deg tilbake i tid som om ikke et minutt var gått.
Fordi du ikke er avhengig av internett – eller fred i verden.
Cyberangrep, hacking, børs-crack, digital krigføring… Så lenge du har strøm, har du musikk. Og er strømnettet nede, har du alltids solcellepaneler tilkoblet fritidsbatteri tilkoblet converter tilkoblet stereoanlegget. Du kan nyte favorittartisten eller bandet med knusende ro foran bålet mens andre lurer på hva som skjedde. No worries!
Vi skriver 2025, og det er nettopp kanskje flere grunner nå enn tidligere til å samle litt på fysisk format igjen. Når det stormer som verst, søker vi komfort og trygghet, og mye ligger i å være sammen med nære og kjære, minnes gode tider, og å «lande» i noe konkret – det å bare være menneske. Vi mennesker er analoge. Musikken har alltid vært ved vår side, den har hjulpet oss gjennom tykt og tynt, og den har vært og fortsetter å være vår komfort og glede.
Med ønsker om en fortreffelig og musikalsk vinterferie!